Våren vår

Fuglene kvitrer, hvitveisen vokser fram i store klaser og vannet sildrer overalt hvor vi går nå. Så deilig å gå på tur med tre-åringen som gjør at vi går sakte og stopper opp for detaljene i naturen (noen ganger må vi gjemme oss for dinosaurer og krokodiller også)! Nå har vi også en liten en på snart tre måneder som henger på magen når vi er ute, og da passer det fint med korte turer i nærskogen.

I denne spedbarnsperioden har jeg investert i spedbarnsinnlegg til bæreselen pluss et værtrekk, da sitter han lunt og trygt i selen uansett vær. Har også hatt med jervenduk på en tur for å skifte bleie, og amme inni, noe som fungerte bra! Når dagene stort sett går med til amming, soving og bleieskift er det godt å kunne bryte opp hverdagen ved å gå en liten tur i nærskogen. Han sover godt i selen der han sitter tett inntil kroppen til mamma, og mamma får luftet seg og kommer hjem med mer energi til resten av dagen. Vinn-vinn!

 


Første tur i den "oppgraderte" bæreselen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingrid var med på isfiske på hytta i påsken.


Her hjemme har den meste av snøen forsvunnet i påsken.


Husket plutselig å stoppe opp for å lytte på våren!


Dålåberget


Tok med sodd på termos på tur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ut på tur med lånt hund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt snø gjør ingenting, gutten sitter lunt og godt inne i værtrekket!


Pølser til middag og banansplit til dessert.


Det må helst være bevegelse for "passasjeren", da må mor bare stå og spise!


Jervenduken er god å ha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Møtte på hjort en dag her, mye av både den, rådyr og elg her.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Storflommen" har tatt med seg brua!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det tiner på Stamtjønna!

 

Vinteren jeg ønsker meg

Været i Trøndelag har vært veldig variabelt i vinter; vi har hatt nydelig nysnø som henger tungt på trærne til regn med påfølgende hålke til iskalde vinder som gjør at man blir kald inn til beinet. Det første alternativet er helt klart å foretrekke, og når snøen kom en helg her i januar måtte vi benytte oss av sjansen til å lufte skiene og pulken. Ingrid fikk også spent skiene på beina, og rente (les: sto mellom føttene til mamma) hele veien ned til postkassene - hele 100 meter. Derfra var hun å finne i pulken bak Eivind.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er bare å spasere rett ut i eventyret fra døra vår!
 

Vi gikk opp det som kalles Synndalen, en skogsvei som kommer opp på myra ved Stamtjønna der vi har vært flere ganger tidligere - bare at vi kommer opp på "den andre siden". Eivind trakk pulk med Ingrid i, og måtte flere ganger vente på den gravide kjæresten sin som stadig hang etter. Ca. åtte måneder på vei betyr trangere plass til lungene, mer vekt å bære på, litt ekstra sliten i utgangspunktet og jeg skal heller ikke glemme at mer trening under svangerskapet ikke hadde vært så dumt! Men været var strålende, naturen rundt oss fantastisk og vi hadde det ikke travelt. Det var bare å nyte.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eventyrlig!
 

Vel fremme oppe på myra fant vi oss en plass under ei furu der vi skulle fyre bål og spise nisten vår. Det er med tungt hjerte jeg må fortelle at vi slet med å få fyr på bålet denne gangen, og Ingrid begynte også å bli både trett og kald. Så vi tøyde ikke strikken lenger, pakket alt sammen tilbake i pulken og rente hjem igjen på null komma svisj for å nyte nistepakken og kakaoen i sofaen med Masha og Mishka på TV-en.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eivind med et forsøk på å få Ingrid i aktivitet for å få henne varm...virket i noen minutter
før trettheten tok overhånd.

 

Nok en gang føler vi oss heldige som kan dra ut på et lite eventyr og fortsatt være så nære hjemmet! 

Nyt snøen!

I løpet av helgen hadde det endelig kommet snø igjen, og med det variable været vi har hatt her i Trøndelag i det siste så må man bare skynde seg ut og nyte det! 

Selv om det er 15-20 cm med snø, så er det ikke bra nok underlag til å ta skia fatt. Da måtte man i så fall finne "gammelskia" for den som har det. Så vi tok beina fatt opp mot Stamtjønna. Underveis hadde vi god tid til å gjemme oss for hverandre, ligge litt i snøen og sparke borti trær slik at snøen faller ned. Så mye nytt å gjøre og utforske når snøen er her!

Vel framme ved Stamtjønna finner vi den faste bålplassen med benker rundt. Pappa og Ingrid får fyr på bålet, og ikke lenge etter sitter vi og koser oss med ostesmørbrød og kakao. Etterpå finner vi en liten bakke og renner litt på rumpeakebrett som vi har tatt med oss. Det blir helst mamma og pappa som aker...

Rumpeakebrettet blir for øvrig transportmiddelet ned igjen for Ingrid og pappa sin del, med vekslende hell. Og vel hjemme i den varme sofakroken tror jeg alle sier seg fornøyd med dagens tur.

 


Grantrærne pynter seg selv i år.


Hvor er Ingrid?


Julekortstemning


La det snø!


Snart blir det mat!
 

Snøfall i nærskogen

Endelig begynner vi å se litt av snøen her igjen! Det viser seg at vi bor akkurat i grenseland for om det snør eller regner her oppe, og jeg (og Ingrid også vil jeg tro) foretrekker helt klart snø framfor regn. Landskapet blir helt annerledes når det hvite teppet legger seg, og nærskogen vår er plutselig blitt til en ny skog å utforske! Angret på at jeg ikke tok med niste og fyrte bål i dag, men det får vi nok anledning til å ta igjen siden. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingrid i godt driv innover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og her har Ingrid fått låne kameraet, ser lovende ut dette!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På vei hjem brøt sola gjennom skylaget også, magisk!

 

13.11.2016

Vi fikk vårt første snøfall her for et par uker siden, og i dag bestemte vi oss for å ta vår første tidlig-vintertur opp til Stamtjønna. I sekken hadde vi ostesmørbrød i folie og kakao på termosen. Ingrid fikk bære sin egen sekk med nistepakka og drikkekoppen sin i. Null problem!

Vel framme fikk vi fyr på bålet og ostesmørbrødene kunne grilles. Det var helt vindstille der i dag, og gradestokken viste null grader når vi gikk ut. Stamtjønna er på god vei til å bli dekt av is, og snøen har virkelig lagt en demper på lydene i marka. Det eneste vi hørte var en fugl, som Ingrid mente måtte være en Nøtteskrike. Det kunne faktisk stemme! Som hør og bør ble ostesmørbrødene litt brente, og kakaoen smakte godt med snerk på. Et nydelig måltid når man er ute på tur!

Etter mat var det på tide å røre litt på seg igjen. Siden sist har det kommet opp et klartretau her, en stamme har blitt til en balansestokk og noen nye sitteplasser har kommet til. Dette måtte utforskes! Men det tok ikke lange tiden før stien videre rundt tjønna virket forlokkende på Ingrid, så vi pakket sekkene og fulgte etter. Underveis kunne vi observere både dyrebæsj (sannsynligvis en rev), rådyrspor og revespor. Det ble tid til å tisse litt i skogen (som er stor stas!) og Ingrid med blikk for detaljer fant både tyttebær og blåbær som i følge henne fortsatt smakte godt.

Underveis gikk både mor og far og kjente på hvor godt det var å være alle sammen ute på tur i naturen igjen. Og vi snakket også om hvor heldige vi er som ikke trenger å gå lengre biten for å få oppleve alt dette! 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stas med egen sekk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grillmester Eivind

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det nye klatretauet sjekkes ut

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og slik skal ostesmørbrød på tur se ut!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Balansestokken må også prøves...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...før vi på ny følger stien igjen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og her har Ingrid prøvd seg som fotograf, virker lovende!

 

Små dyr i naturen

I de siste år har jeg plukket akkurat nok multe til at jeg kan lage multekrem på julaften til dessert. I år er intet unntak, og nå er tiden inne for å lete etter fjellets gull igjen. Jeg og Ingrid pakket meisen og gikk opp til Stamtjønna og myra som ligger der. Men underveis er det så mye annet å se på og oppleve! Som vanlig blir det tid til å stoppe på for å plukke både bringebær, blåbær, blokkebær og krekling - som det bugner av i år! Og plutselig, mens vi går der etter stien, får jeg (heldigvis) øye på et edderkoppnett som er spent rett over stien i hodehøyde for meg. Midt i sitter lille Petter edderkopp og soler seg. - Se edderkoppen! sier jeg til Ingrid. Og akkurat da lander det en liten flue i nettet til edderkoppen (lander og lander...), og vi blir vitne til at edderkoppen spurter over for å pakke inn nistematen sin, før den rusler tilbake til plassen sin igjen for å gjenoppta solingen. Vi kryper under og går videre. Ikke lenge etter møter vi et nytt nett, denne har laget seg to nistepakker alt!

Vi har også tatt med fiskestang for å prøve lykken med noen kast i tjønna. I det vi går ut mot kanten, er det noe som våkner til liv rundt føttene våre. Der hopper det frem mange små frosker, og jeg får fanget en slik at Ingrid får se. Men dette var noen spretne, livate typer, så den holder seg ikke lenge i håndflaten før den hopper ned i myra igjen. Deretter prøvde vi noen kast med stanga før vi pakket sammen utstyret for å dra hjem og spise lunsj.

Så konklusjonen etter denne turen er:
Gang på gang viser det seg at små turer i nærområdet kan by på store opplevelser. Denne runden rundt tjønna er bare to kilometer lang fra ytterdøra vår og tilbake, to kilometer som kan by på deilige bær, små kryp og frisk luft.

Og forresten; det ble ingen fisk, og vi kom hjem med hele tre multer i matboksen...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fluen har "landet"...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...edderkoppen gjør pliktskyldigst jobben sin...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...slik at den så fort som mulig kan returnere til solingen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke store krabatene ennå!

 

 

Til Vassfjellveien og tilbake

I går fulgte vi stien videre fra Stamtjønna og opp til Vassfjellveien - som igjen går videre til toppen av Vassfjellet, eller ned til Kvål sentrum. Ingrid startet i meisen, men ga etter hvert uttrykk for at hun ville gå selv. Sola skinte, og vi hadde med oss niste som ble spist rett før vi nådde Vassfjellveien. Når vi kom på veien gikk vi ca 200 meter opp mot toppen før vi tok av til høyre og inn på pilegrimsleden. Denne går parallelt med stien vi fulgte opp, et stykke ned igjen, før vi må dreie til høyre en gang til for å komme inn på stien hjem igjen. En fin rundtur på 7 km (i følge endomondo), hvor vi brukte mellom tre og fire timer. Da er gange i Ingrid-fart, rastepause og mange stopper for å plukke blåbær og molte medregnet!

 

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er ikke så mye gull å finne i år

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

To jenter til Stamtjønna

Her om dagen fikk vi besøk av noen venner av oss. Etter middag var været så fint at vi fant ut at vi skulle gå en tur til Stamtjønna. Jentene koste seg sammen med å se på insekter, plukke bær og kaste kongler i vannet. Vi hadde med oss ei fiskestang også, og etter tre kast kunne vi endelig slå fast at det er ørret i vannet. Dessverre smakte den bare myr, så det blir ikke mer fisking der på oss! Uansett en fin dag med gode venner!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Bare blåbær

I det siste har vi hatt noen småturer i nærskogen vår for å plukke blåbær. Og i år er det både mye blåbær, og den er stor også! Som regel har vi endt opp med å spise opp det vi har plukket før vi kommer oss hjem igjen; noen ganger rørt i sukker og andre ganger tar vi den bar. Så har du ikke plukket blåbær ennå er oppfordringen herved sendt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Store, fine blåbær

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Garantert suksess med barn på blåbærtur!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nyrørte blåbær på brødskiva

 

Bjørn?

Gikk en liten tur sammen med Ingrid etter en av stiene vi har her. Plutselig ble jeg oppmerksom på et spor på bakken, som var så stort. Kunne det være bjørn? Jeg tok noen bilder, studerte det og skulle til å gå videre når jeg så at der, der kunne det være et spor til! Begge så ut som framlabben på bjørnen, og jeg skrittet opp og anslo avstand i mellom til å være 1,5 meter (noe som stemmer med en voksen bjørn i følge en sporbok jeg slo opp i senere). Vel, jeg og Ingrid fortsatte videre på stien, men jeg så meg litt ekstra rundt denne gangen om det skulle være bjørn i området.

Senere hadde Eivind vært ut en liten tur, og kommet over avføring som kunne ligne på en bjørn sin. Vi gikk sammen opp dit han hadde funnet den slik at jeg også kunne se. Og jeg syntes det lignet. Må også nevne at vi har hørt om en bjørn som har vandret i nabokommunene, pluss at naboen vår var ikke noe overrasket om det kunne være en bjørn på vandring her. 

Jeg føler jeg har for lite kunnskap til å fastslå om det er spor etter bjørn eller ikke, men spennende er det!

 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det første sporet jeg fant...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...og det andre!


Bjørnebæsj?
 

Ei helg på hytta

Det gikk opp for meg at dette faktisk var første turen min til hytta etter at veien ble åpnet for trafikk, men bedre sent enn aldri!

Det var jeg, Ingrid, mamma, Rolf og onkel Terje som var på hytta i helgen, pluss flere av de flotte hyttenaboene vi har. Mens "de voksne" brukte helgen på å tømme utedass og starte på en ny platting, brukte jeg og Ingrid tiden på å kaste steiner og pinner i bekken, steke vafler ute og hilse på hyttenaboene. Vi hadde tatt med fiskestanga, men den fikk vi ikke tid til å bruke. Kanskje neste gang?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter en grå dag med regn, kom plutselig kveldssola og laget stemning

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nok en pinne er på tur uti bekken

 

Nye stier

Jeg og Ingrid fortsetter med å utforske stiene vi har i nærskogen, og stiene fortsetter å overraske! På vei til Stamtjønna har vi sett at det går av en sti inn mot høyre, som jeg trodde kunne lede til et utkikkspunkt vi vet ligger oppe i skogen her. Så med Ingrid i meisen la vi turen etter denne stien for å se hvor den ville føre oss hen. Men den gikk ikke dit jeg hadde forventet, for den dreide mer og mer mot venstre og det begynte å ane meg at vi kanskje kom til Stamtjønna med denne stien også. Og det stemte! Plutselig sto vi på motsatt side av bålplassen vi bruker å gå til, og det viste seg at stien fortsatte hele veien rundt tjønna slik at vi endte opp på bålplassen igjen. Vi oppdaget en fin rundtur i nærskogen med andre ord!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Rundt Savalkletten

Var på Savalen i helga for å feire sølvbryllup. Men det ble også tid til en liten tur med det samme vi var der. På turen hadde vi med oss tanta til Eivind, som er kjentmann der, sammen med meg, Eivind og foreldrene til Eivind. Det er mange fine turer å velge mellom på Savalen, men vi bestemte oss til slutt for en tur rundt Savalkletten.

Turen starter med litt stigning, og nå fikk jeg virkelig kjenne på at jeg har ruslet bak Ingrid i de siste åra. For det bar i vei i et høyere tempo enn jeg var vant til, så lungene fikk kjørt seg! Etterhvert flatet det mer ut, og jeg hadde kommet i "modus" så nå var det fint å lett og gå. Vi rastet ved et vann som het Øykjeklettjønna, og derfra gikk det bare nedover igjen. En fin tur i et fint område som må utforskes mer!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



OLYMPUS DIGITAL CAMERA



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Lunsj i skogen

Bestemte oss for å ta lunsj ute i dag. Det blåser en del, men temperaturen er god, så vi tenkte at skogen var den beste plassen å fyre primus på i dag. 

Vi fulgte stien som går fra huset vårt, opp til ei lita eng som ligger rett oppi her. Der fant vi oss en fin plass å sitte på i kanten av enga og skogen. Vi lagde oss pytt i panne, som gled rett ned til susen av vinden i trekronene. Hele turen tok bare en dryg time, men det er nok for å få brutt opp den vanlige hverdagsrytmen og få kommet seg ut litt!

 



 

Hvor er stien?

I dag tenkte jeg at vi kunne prøve oss på månedens trimpost som Flå IL har lagt ut - Blukkuåsen. Fint med slike trimposter, og andre bli-kjent-turer i regi av idrettslag eller turistforeningen, for da blir man akkurat det; kjent! Jeg får i alle fall sett nye plasser som jeg kanskje ikke har dratt til hvis det ikke hadde vært for disse postene.

Jeg brukte kart vi har liggende og ut.no for å finne ut hvor vi skulle gå. Sekken ble pakket for en kort tur i fint vær, og ca 20 min senere, med bil, sto vi ved starten på stien. Bred og fin sti som var lett å følge. Denne skulle vi følge til det kom en avstikker mot venstre som skulle gå fram til "toppen". Etter å ha gått et stykke, syntes jeg vi måtte ha gått lengre enn vi skulle. Men vi hadde jo ikke sett stien! Jeg måtte ty til ut.no-appen, og den viste riktignok at vi hadde gått for langt. Så vi gikk tilbake for å se etter stien. Ennå en gang syntes jeg vi hadde gått for langt, men vi hadde ennå ikke sett noen sti. Opp med appen igjen. Og nok en gang hadde vi gått for langt. Vi snudde en gang til, men nå gikk jeg med appen oppe for å treffe på stien.

I følge appen sto vi nå rett ved stien som gikk til venstre. Men her var det ingen sti! Jeg kikket inn i skogen og tenkte at; jo, med litt velvilje kunne det kanskje være en sti innover der. Vi gikk i vei for å se hvordan det så ut, og etterhvert ble det en mer tydelig sti. Men denne så ikke mye brukt ut, kunne vi være på riktig vei? Det skulle vise seg at den ble mer og mer igjengrodd etter som vi fulgte den, så dette var nok ikke riktig vei til Blukkuåsen likevel. Vi satte oss like godt ned i lyngen der vi var, og spiste nisten vår der. Deretter returnerte vi til bilen og dro hjem igjen.

Vel hjemme gikk jeg inn på Flå IL sine sider for å se om de hadde noen veibeskrivelser til denne trimposten. Etter litt leting kom det opp hele fire alternativer! Men ikke den vi gikk. Men ingen av disse alternativene er ført opp på verken papirkart eller ut.no-kartet, så man må kanskje være litt mer lokalkjent for å finne disse stiene. Jeg skal i alle fall prøve igjen senere!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ser du stien som går av til venstre?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Der var den ja...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...men veldig gjengrodd!


 

Giftige planter

Gikk og tuslet etter stien sammen med Ingrid en dag uten noe mål for turen. Så det ble til at jeg kikket ekstra på plantene rundt oss. Og der var en plante hvor jeg begynte å lure;  "er ikke denne giftig tro?". Etter å ha funnet den i flora-boka og googlet litt så kunne jeg bekrefte mistanken: hele planten er giftig! 

Maiblom (Maianthemun bifolium), eller bittekonvall som noen kaller den, har i følge helsenorge.no en irriterende plantesaft. Den får etterhvert små røde bær som smaker søtt, og hvis barnet får i seg flere enn 8-10 bær må man ta kontakt med giftinformasjonen. Andre tiltak, hvis barnet får i seg noe av planten, kan du lese mer om her.

Greit å vite, for vi har mange av den i skogen her!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Kilde: Helsenorge.no. (2013). Maiblom har irriterende plantesaft. Lokalisert på https://helsenorge.no/Giftinformasjon/planter-og-bar/maiblom

 

 

Middag på bål

Som nevnt tidligere så har vi en kjempefin bålplass ved ei tjønn, bare noen minutters gange fra døra vår. Og i går dro vi dit igjen for å spise middagen vår ute. På menyen: laks og grønnsaker i folie med en dæsj olje og rømme. Det var flere enn oss som var sultne ved tjønna. Der var det en heller innpåsliten stokkand som lurte på om vi hadde noe godt å spise til den. Den fikk smake på noen ballerina-kjeks, som tydeligvis var helt greit! Uansett, maten smakte godt og turen gjorde godt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


 

Sykkeltur opp Vassfjellveien

Denne turen hadde jeg faktisk gruet meg litt til, for herfra og opp til Vassfjellet er det bare oppoverbakker - og jeg har syklet bare en gang tidligere i sommer...

Men vi pakket opp sykkelvogna med klær, mat og drikke. Ingrid sørget for at dukka fikk plass i en av sidelommene, og da var vi klare til å dra. Siden Eivind har el-sykkel, fikk han æren av å trekke vogna oppover. Jeg skulle ta vogna ned igjen, siden jeg hadde både for- og bakbrems!

Det tok ikke lange tiden før jeg begynte å kjenne det i lårmusklaturen i bakkene. Det gikk ikke så mye fortere med Eivind heller så jeg, bratte bakker og tung vogn bremset el-sykkelen en del. Men et større problem var at det ble varmt til Ingrid i vogna, selv om vi hadde åpnet opp helt både foran og bak. Vi tok en del pauser der hun gikk litt selv og fikk drikke vann. 

Etter en god times sykling, hadde vi nådd en plass som heter Øyavollen. Her var det gapahuk, og vi bestemte oss for å ta nisten der. Da hadde vi syklet ca fire km bare! Og da vil jeg med det samme anbefale å ha fiskepudding på brødskiva som nistemat, kjempegodt!

Vi avsluttet like godt oppstigningen her og trillet hjem igjen. En ulempe med å sykle med vogn på grusvei, er at det rister en del for den som sitter i vogna. Vi har nettopp investert i en brukt Nordic Cab, men kanskje noen har erfaring med vogner som demper mer?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Historisk vandring

I går fikk vi nyss om at det skulle være historisk vandring rett borti høgget for der vi bor. Jeg og Eivind slo stein-saks-papir om hvem som fikk være med naboen, som er medlem av Melhus historielag, der jeg vant. Men jeg syntes synd på Eivind som også hadde like lyst til å være med, så vi ringte til Supertante Siri som stilte opp som barnevakt på minuttet! Dermed kunne vi pakke sekken begge to.

På oppmøteplassen var det litt som forventet - jeg og Eivind var de yngste der. Men det er fra eldre folk man får de gode historiene, så dette lå an til å bli en trivelig tur. Og det ble det, med historier om smier, huler og gruver samt kjappe replikker som satt løst, og det hele ble avsluttet med svartkjelkaffe og kjeks. Anbefaler virkelig å henge seg på slike fellesturer med historielag rundt omkring, det er da man oppdager steder man ellers ikke ville visst om!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur inn i Jøtulhuset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dyp, men ikke så høyt under taket

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jøtulkirka, ikke så dyp igjen men desto høyere under taket

 

Tordivel, Tordivel

Tordivel, Tordivel, hvor skal du hen?
Ut å besøke en gammel venn.

Tordivel, Tordivel, hva heter han?
Skipper Hansen i Lillesand.

Tordivel, Tordivel, hva skal du der?
Spise kylling og bringebær.

Tordivel, Tordivel, hva tenker du på?
Jeg tenker på mine seksten små.
Jeg tenker på mine seksten barn,
som aldri får gå på besøk med far?n.

Tekst: Inger Hagerup

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ut i nærskogen

Vi har en sti som starter ved hjørnet av tomta vår. Den går rett inn i skogen, og ligger der og lokker og vil ha oss med rundt neste sving. I dag gikk vi på en liten oppdagelsesferd etter den. Vi så snegler, liggeplasser til hjortedyr, elgbæsj, masse blåbærlyng - som vi skal utnytte til høsten, og enda flere stier å velge i mellom. Her kan vi bruke flere dager på å utforske, og utforske skal vi også! 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fant en plass med utsikt også...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...og plutselig en slette i skogen!

 

Nytt turområde

Endelig har vi flyttet inn i det nye huset vårt, og med det mange nye turmuligheter! For huset vårt ligger nå helt i kanten av skogen og marka innover her. Og i går lot vi kasser være kasser og tok oss en tur opp til et lite vann, kalt Stamtjønna, for vi hadde hørt rykter om bålplass, benker og fisk i vannet.

Det var meg, Eivind, Ingrid, svigerforeldre og svigerinne Siri med Suki. Turen tok hele 15 min fra døra på huset vårt og til vi var fremme ved tjønna! Her grillet vi pølser, drakk svartkjelkaffe og fanget småfisk - veldig små fisk! Ingen hell med stanga, men med kaffekoppen gikk det bedre! Kjempefin plass som kommer til å bli besøkt mange ganger!

 


På tur opp


Herlig


Det ble fisk...


Over en stein og under ei grein...

 

Telttur til Damtjønna

Endelig sto vi der, jeg og Ingrid, med telt og annet utstyr, klar for en tur opp i marka med påfølgende overnatting. Jeg skrev i siste innlegg at jeg hadde tenkt å ta noen geocacher underveis, men det slo jeg i fra meg når vi sto der startklare. Best å bare nyte turen!

Vi skulle til Damtjønna, ca 5 km og 280 høydemeter lengre fram, og vi gikk sikkert ikke mer enn 300 meter før vi tok den første pausen! Ingrid sa hun ville ha mat, og dette skulle være en tur på hennes premisser. Jeg var sulten selv også! 

Ikke lenge etter pausen begynte stien å dele seg, jeg hadde med kart men fikk det ikke til å stemme. Her manglet det blant annet ei høyspentline og noen stier på kartet. Skiltingen opp var også så som så. Blant annet så kom vi til en haug hvor det sto et skilt med "Svartåsen" på. På kartet lå denne åsen en km lengre frem! Dette oppdaget jeg ikke før Eivind kom etter oss for å være med på turen. Han bladde opp kartet på ut.no-appen, som viste at vi lå en km lengre bak en det jeg trodde. Det var skuffende, for der gikk jeg og trodde vi hadde godt driv og lå godt an til å komme fram til Damtjønna.

Etterhvert ble Ingrid lei av all gåinga, og da hadde hun gått ca 2-3 km på ulendt terreng og i motbakke! Mye lengre enn jeg hadde forventet! Så da ble det til at jeg og Eivind byttet på å bære henne på skuldrene den siste biten. Og det må jeg innrømme var tungt! Her kom jeg, ute av trening, med en sekk på ca 15-20 kg pluss Ingrid på toppen - i motbakke. Selv om vi ikke hadde gått langt denne dagen, så hadde vi brukt hele dagen og sekken ble ikke lettere. Kort fortalt: jeg var sliten i føttene, vi knotet litt med orienteringen og da blir jeg også lei mentalt. "Nå slår vi opp teltet her!" sa jeg til Eivind. Og det gjorde vi, bare 200 m unna Damtjønna! 

Etter å ha satt opp teltet, hvor Ingrid fort fant seg til rette, var det tid for å fyre opp primusen. Nå skulle det bli godt med snurring på brødskiva og kakao! Og så hadde jeg glemt brenneren. Da var det ikke moro med tur mer. Hvorfor gjør jeg det her? Nå kunne vi vært hjemme i sofaen med kjøleskapet i nærheten og en episode Downton Abbey på skjermen. Og her sitter vi i marka, med polarbrød og vann, og med Ingrid som ikke ville sove. Ikke ble det havregrøt og svartkjelkaffe neste morgen heller. Men dette hadde jeg jo gledet meg til lenge, hvorfor kunne jeg ikke glede meg nå? Vel, Eivind dro etterhvert ned igjen og Ingrid sovnet til slutt rett etter ti-tiden. I løpet av natta måtte det et bleieskift til, og hun våknet til et par ganger - men sovnet fort igjen.

Jeg våknet i åtte-tiden av av teltet begynte å bli til en bastue! Opp med teltåpninger, skrelle av seg soveposen og få av seg klær! Og der lå Ingrid og sov godt i soveposen sin, men nå var det så varmt at hun måtte vekkes. Og idet vi stikker hodene våre ut av teltet, så er alle negative tanker fra kvelden før glemt. Dette er livet! Sola skinner, utsikten er flott og Ingrid koste seg. Vi spiste frokosten ute før vi ryddet ned leiren og dro ned til bilen igjen. Nå hadde jeg bestemt meg for at vi skulle rekke hjem til duppen, slik at hun fikk sove godt i senga si, så jeg tok henne på skuldrene og gikk i etapper ned. 

Hvis jeg skulle gjort det igjen, hadde jeg ikke valgt denne turen. For mange og bratte oppoverbakker. Neste gang skal jeg velge ei løype som er flatere og kortere, så får vi heller mer tid til å kose oss i leir. Vel optimistisk å tro at det bare var å hive en tung sekk på ryggen og gå en hel dag også når det er lenge siden sist. Kjenner det i hoftene og låra i dag for å si det sånn! Men Ingrid snakker fortsatt om turen, og jeg gleder meg allerede til neste telttur! Og neste gang husker jeg garantert brenneren - og passer på at kartet ikke er 12 år gammelt!

 


Gøy å gå på klopper!


Pause


Store utfordringer for små bein


Godt å hvile litt på skuldrene til pappa


Ser på utsikten fra leiren


Ny dag - nye muligheter

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Moro med vann!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Naturens egen korridor

 

Telttur med 2-åringen!

Dette har jeg hatt lyst til å gjøre lenge, og nå var det på tide å få fingeren ut! For i morgen hiver jeg sekken på ryggen og tar med Ingrid på en overnattingstur i telt. Planen er å gå mot Vassfjelltoppen, kanskje til topps, for å slå opp teltet ved Damtjønna - bare 100 m under toppen.


(Hentet fra ut.no)

Underveis har jeg også sett meg ut 20 cacher langs stien som jeg tenker å prøve meg på.


(Hentet fra geocaching.com)

 

Tidligere har jeg vært vant til å pakke kun til meg selv, nå har jeg plutselig ei lita jente å tenke på også. For at dette skal bli en vellykket tur så må jeg huske og tenke på alt! Nok klær, mat, bleier osv. Jeg kan gå noen timer uten mat fordi jeg glemte noe hjemme, barn er ikke like fleksible der...Samtidig er ikke dette en lengre tur enn at jeg kan sette henne på skuldrene og gå ned til bilen igjen hvis det blir krise.

Så slik ble pakklisten til slutt:

Elin

Sports-BH + boxer
Ullundertøy + ekstra trøye
Fleecegenser og -bukse
Ullgenser
Skalljakke og -bukse
Buff
Lue
Ullvotter
Ullsokker (2x tynne og 1x tykke)
Fjellsko
Solbriller
Tannkost + tannkrem
Hårbørste + 2x hårstrikk
Liggeunderlag
Sovepose
Vannflaske
Kniv
Dagbok + blyant
Bok å lese i


 

Ingrid

2x ullundertøy
Ullsokker (2x tynne + 1x tykke)
Fleecegenser og -bukse
Ullgenser og -bukse
Skalljakke og -bukse
2x ullvotter
Buff
Lue
Balaclava
Tursko
Solbriller
Tannkost + tannkrem
Liggeunderlag
Sovepose
8x bleier
Våtservietter
Engangsstellematte
Vannflaske
Bok å lese i
Smokk og klut


 

Annet

Telt
Primus
Stekepanne + kaffekjel
Bestikk
Kopper
Førstehjelp
- plaster
- strips
- sportsteip
- smertestillende
- mentholatum salve
- støttebandasje
- sterilt kompress

Kamera
- Samsung NX11
- Olympus Tough

- GoPro Hero3
Kamerastativ
Mobiltelefon
Nødlader
Kamerastativ
Kart + kompass
Hodelykt
Fyrstikker
Pose til søppel
Fiskeutstyr


 

Mat

Brødskiver
Polarbrød
Skinkeost
Kaviar
2x Kuli leskedrikk
Snurring
Havregryn
Kjeks
Rosiner
Sjokolade
Banan
Rett i koppen sjokoladedrikk
Smør
Sukker + kanel
Kaffe

 

"Oi! Trenger vi alt dette her?" tenkte jeg når jeg så lista på papiret. Faktisk så trenger jeg det meste, vi forbereder oss på at det kan bli dårlig vær selv om det ikke er meldt det. Og alt får plass i en 75 liters-sekk. Det jeg ikke trenger er alle kameraene, men siden å filme og ta bilder er en av hobbyene mine så får alle bli med!

Jeg er også forberedt på at vi ikke når toppen, eller kanskje heller ikke Damtjønna som planlagt. Da får vi bare slå opp teltet så langt som vi kom. Kanskje får jeg heller ikke tid til å finne noen cacher, og det går også bra! 

Nødladeren er forresten en fersk investering, så det blir spennende å prøve den på turen. For geocachingen kommer til å kreve en del strøm fra telefonen siden jeg bruker den som GPS for å finne cachene.

Eivind skal også være med i morgen, men drar hjem på kvelden siden han må på jobb igjen fredag. Så da gjenstår det bare å gjennomføre turen - jeg gleder meg! Og følg med på bloggen for å se hvordan turen gikk!


 

Tusseløypa

Turen i går ga så mye mersmak at vi måtte gjenta det allerede i dag, bare etter nye stier - og sammen med en familie til!

I dag kjørte vi opp til Lavollen for å starte turen der. Familien vi gikk med i går visste om ei løype her med troll, noe som kunne passe fint for barna. Og vi gikk ikke langt før inngangen til "Tusseløypa" dukket opp. Og her var det troll ja, tegnet på flere trær og steiner. Til og med smokketroll! Og skogen var som en trollskog, med gamle grantrær, mosedekte bakker og små bekker som sildret gjennom det grønne. 

Vi tok en rast ved enden av stien, der det var både gapahuk, bålplass og benker. Jeg hadde tatt med noen taco-lefser som jeg stekte på primus med diverse tilbehør på. Noe som falt i smak hos både store og små! 

På tur tilbake til bilen ble vi oppmerksomme på noen stokkender som gikk etter stien, Ingrid så dem også og ville så gjerne hilse på dem. Endene var ikke fullt så ivrige på å hilse på, så der gikk de da, to ender og ei jente, som om de var en familie på tur gjennom skogen. Ingrid måtte gi seg til slutt, da endene hoppet ut i bekken.

Så nok en fin dag ute i friluft, og denne løypen anbefales på det sterkeste!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
La trollene komme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her var det mange fristelser inni!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flere troll hadde fått egne smokker

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Naturens egen trapp

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi møtte på nøtteliten også

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kokken er i gang

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



#friluftsliv #villmarksliv #turjenter #turansomtælle #trondhjemturistforening #utno #liveterbestute

Med korte skritt mot Våttakammen

Deilig vær i Trondheim i dag, og en deilig tur sammen med gode venner i retning Våttakammen. Vi gikk i barnas (og hundens) tempo så langt som vi rakk, før vi måtte snu og gå ned igjen for å rekke andre avtaler. Vi tok oss selvsagt tid til å spise niste på en av de mange benkene som står etter stiene her. Ingrid fikk prøve å leie hunden til den andre familien som var med, og i følge eierne var ikke denne hunden så glad i tur. Men sammen med Ingrid gikk det i et passe tempo, dermed hadde vi funnet en bra match!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To gode venner


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Matpause, utsikten er så som så...
 

Vi prøver igjen!

I siste blogg-innlegg forteller jeg om turen som ikke ble slik jeg hadde tenkt. Her kommer turen slik jeg hadde tenkt!

Denne gangen kjørte vi bil, og Eivind var også med. I sekken hadde vi mat og kakao, og sola skinte sånn passe. I følge kartet er det flere stier her, ikke så rart siden vi starter på Ringvål skistadion med flere løyper å velge mellom. Selv om det for noen syklister og trente rundt oss, og stiene tidvis ser ut som motorvei, fikk jeg villmarksfølelsen tilbake. Her var det gran- og furuskog, små spennende stier å utforske, yrende dyreliv, myr og innsjø. Kjempefint område som jeg aldri har oppdaget før! Og det er heller ikke så trafikkert som i kjernen av bymarka. 

Turen gikk i Ingrid sitt tempo, og hun gikk og gikk, stoppet for å se på maur og skikkelig koste seg ute i skogen! Det gjorde mor og far også!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen plukker bær, vi plukker maur!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En fikk til og med være med litt på turen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nede i vannet bodde det små dyr også

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skogens motorvei...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...skogens mindre, spennende stier...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...og skogens allé!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den forkortede sykkelturen

I dag hadde jeg sett meg ut et lite vann ovenfor Heimdal som så fint ut på kartet, med mange stier å velge mellom. Og jeg hadde tenkt å sykle dit, med Ingrid i sykkelvogn. Kort fortalt: halvveis så jeg at jeg brukte for lang tid på å sykle, så derfor stoppet vi på en lekeplass ved en skole for å spise nisten vår der. Vi får ha det vannet og de stiene til gode, og så må mor komme i bedre form!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dagens middag (lagd hjemme og hatt på termos)...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...og dagens fremkomstmiddel!

 

04.05.2016

Her kommer mer informasjon.

Nesten på toppen!

Sist uke tok vi sikte på toppen av Gråkallen. Turen ble planlagt dagen før, når sola skinte og en topptur med fin utsikt fristet. Når vi steg ut av bilen ved Skistua på turdagen, var det skodde og regn. Vel, visste det skulle regne men skodda var ikke medregnet.

Vi fulgte veien opp mot toppen, sakte men sikkert. Etterhvert ble det kjedelig å gå, og brøytekanter man kunne ake på og en bitteliten edderkopp på veien var mye mer spennende. Siden det var kjølig, og vottene til Ingrid var gjennomvåte, snudde vi etter å ha gått halvveis og gikk ned til bilen igjen. Ingen skam å snu! Og note-to-self: ha alltid med et ekstra par votter til Ingrid, uansett vær!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur opp

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lille Petter edderkopp

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og på tur ned igjen!
 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Februar 2017 » Desember 2016
hits